MAGNHILD
KORSVIK.
FOTO: Fruzsina
Berkes
Emilie Westli Andersen
emilie@mittloten.no/954 70 299
Korsvik er opprinnelig fra Aukra
utenfor Molde, men endte opp i Løten
med mann og barn. Her har hun basen
sin, men jobben som sanger tar henne
over hele verden. Ja, før koronaen kom
da. Det siste året har hun vært mye
mer hjemme enn vanlig, men det har
hatt sine lyspunkter det også. Blant
annet fikk hun holdt sin første konsert i
Løten: sensommerkonsert i Løten kirke
i august.
– Jeg tror ikke det er så mange i Løten
som vet hva jeg gjør, sånn bortsett
fra foreldre til venner av barna mine,
smiler hun.
Vi har møttes på Løten Nærstasjon for
en prat om karrieren hennes hittil.
– Jeg har ikke markedsført meg så mye
her i Løten. Det er ikke så stort marked
for klassisk musikk her, sier hun, som
etter mange år med en konsert i Løten
på ønskelista fikk gjennomført dette i
koronaåret 2020. Da hadde hun plutselig
litt tid til overs som hun brukte
lokalt.
– Da kom det ganske mange, både
kjente og ukjente fjes. Det satte jeg pris
på, sier hun.
Et stimulerende miljø
Men hvor begynte egentlig Korsvik sin
musikkreise? Da må vi tilbake til Aukra
og kulturskolen hvor hun tok sine
første timer. Først på piano som sjuåring
før hun begynte med sangtimer
som 14 åring. Det var derimot ikke før
hun begynte på musikklinja på Molde
videregående skole at hun begynte å
skjønne at sang var noe hun ville drive
med.
– Jeg møtte en hel klasse med
musikkinteresserte. Da kom jeg
inn i et miljø som jeg opplevde
10 FEBRUAR
som stimulerende. Jeg var veldig
nysgjerrig på alt jeg kunne lære
der og var kunnskapshungrig,
forteller hun.
Det skulle likevel ikke være strake vegen
fra videregående skole til musikkstudier
for det unge sangtalentet.
– Jeg gjorde litt andre ting først, og
kom heller ikke inn på studiet ved
første forsøk. Det er ganske vanskelig
å komme inn, forteller hun og legger
til at hun tror at avgjørelsen trengte å
modnes litt.
– Det er jo kanskje litt sært å
studere klassisk musikk og synge
opera fra 1600-tallet, ler hun.
Da hun var et par og tjue begynte hun
på musikkonservatoriet ved høgskolen
i Agder i Kristiansand. Der tok hun en
bachelorgrad før hun tok et utvekslingsår
i Danmark. Tilbake i Norge
ble det musikkpedagogstudier ved
Griegakademiet i Bergen og deretter en
mastergrad ved Norges musikkhøgskole
i Oslo.
– Nå er jeg glad for at jeg brukte tid på
å finne ut hva jeg skulle gjøre, for da var
jeg ganske bevisst på hva jeg gjorde og
hva jeg bega meg ut på da jeg tok mastergraden,
forteller hun, som hadde en
utøvende masteroppgave – det vil si at
hun sang flere konserter.
Et yrke som krever mye terping
Da koronaen kom var hun glad for at
hun ikke kun levde av å være sanger.
Som sangpedagog i Ringsakeroperaen,
dirigent for Furneskoret og en liten
stilling i kulturskolen i Ringsaker gjør
at hun har flere bein å stå på.
– Jeg har noen kollegaer som bare synger
og det har vært tøft nå. Jeg er glad
jeg har disse andre jobbene også. De
hjelper meg til å strukturere hverdagen,
forteller Korsvik, før hun fortsetter:
– Jeg vil jo gjerne synge, men
jeg synes det er morsomt å lære
andre å synge og å bruke evnene
mine som sangpedagog også.
For som sanger er hjemmekontor og
timer alene dagligdags. De blir mange
timer foran pianoet med øving.
– Jeg sammenlikner det med å være
toppidrettsutøver. Du må øve veldig
mye og hvis man holder opp å øve så
kommer man ut av form.
Nå er jobben hennes å øve, selv
om oppdragene er mye færre enn
hun er vant til.
– Når det åpner opp igjen så må jeg
være i form, smiler hun.
Ikke bare å stille seg opp og synge
Verkene hun synger er ofte på tysk eller
italiensk. Det krever mye nitidig arbeid
å forstå et verk før hun kan formidle
det.
– Jeg må lære alle notene, forstå musikken,
gå inn i teksten og oversette og
kanskje tolken den, ramser hun opp.
Hun mener at man skal ha øvd så mye
at du ikke skal bli satt ut om det for
eksempel ringe en mobiltelefon i salen.
For det skjer.
– Noen linjer er så vanskelig at
man må øve på dem igjen og igjen
slik at man ender opp med en god
helhet: det skal være godt sunget
og formidlet. Det er ei sammensatt
pakke, sier hun.
Händel sin Messias er en av Korsvik
sine favoritter å synge som solist.
– Der er det en arie på fire takter som
er så vanskelig at selv om jeg har sunget
den veldig mange ganger så må jeg øve
mye rett før jul og påske når den skal
framføres, smiler hun.
Heldigvis fikk hun synge den to ganger
jula 2020 og da ble hun tvunget til å
øve. Det likte hun.
Høydepunkter
Korsvik er en del av det anerkjente koret
Det Norske Solistkor. De har et godt
rennommé både i innland og utland.
Det er 26 medlemmer fra hele verden
og her har Korsvik hatt en plass siden
2009. Like før koronaen var de blant
annet i Australia og sang på en stor
musikkfestival.
– Det var veldig stort må jeg si.
Det Norske Solistkor var valgt
som underholdning da kongeparet
feiret 80 år i 2017 og sang
under regjeringsmiddagen i Den
Norske Opera. På 17.mai i 2020
var koret noen av få som slapp
inn på slottsplassen for å synge
for kongen.
Korsvik gjør ofte oppdrag i Oslo og
gleder seg til å kunne pendle dit igjen.
Nidarosdomen er også et sted hvor hun
har sunget flere ganger.
– Jeg sang Mozarts rekviem, og
var både solist og i koret, i
Nidarosdomen for noen år siden,
for 900 stykker.
– Det var ganske heftig, ja, det var fint,
smiler hun.
Som sanger har hun fått opptrådt i
mange fine kirkerom og konsertsaler
verden over og blant annet i store, og
kalde, katedraler i Belgia og Nederland.
– Jeg tror faktisk at jeg synes
Nidarosdomen er av de fineste.
Og universitetets aula i Oslo – det
er et fantastisk rom. Det er utrolig
vakkert med Munch sin sol
som bakgrunn på scena. Det er
Norges vakreste konsertsal.
I tillegg er akustikken god,
forteller hun.
– Har du hatt noe drømmeoppdrag?
– Jeg skulle være solist og synge
Matteuspasjonen av Bach i Nidarosdomen
med Nidaros domkor og et tysk
barokk-kor. Der er det et kjempestort
solistparti. Det er en veldig stor oppgave
og helt fantastisk musikk. Den er
også veldig ressurskrevende siden det
krever to kor og to orkestre. Dette
skulle skje i mars/april og ble selvfølgelig
avlyst. Jeg håpet i det lengste på
at det ikke skulle skje og da jeg fikk
beskjeden så begynte jeg å grine for
dette var noe jeg virkelig hadde drømt
om, forteller hun.
Oppnå kontakt med publikum
Som sanger lever hun seg inn i musikken
og vil formidle til de som hører på.
Det synes hun kan være vanskelig med
familie i salen.
– Det blir for tett og nært. Du
tar jo på deg en maske, en
profesjonell rolle, og det er
vanskeligere når folk kjenner
deg, forteller hun.
Hun kan bli veldig nervøs, men prøver
å bruke det til noe positivt.
– Det er gøy når adrenalinet bruser
og det ikke tipper over så man mister
kontrollen.
En gang skulle hun være med på en
uroppføring av et sekstenstemt verk.
Komponisten satt rett nedenfor henne.
– Jeg ble litt stressa, men det gikk bra.
Jeg liker best å synge verker av avdøde
komponister, ler hun som har Mozart
som sin favoritt.
Når hun kan musikken godt, den kler
stemmen hennes og hun brenner for
verket – da mener hun selv at hun
klarer å formidle musikken best.
– Det er gøy å synge konserter
der jeg kommer nær folk. At jeg
kan se folk i øynene og merker at
de henger med på historien som
blir fortalt. Jeg liker å oppnå den
kontakten, sier Korsvik.
Hun vil også komme med en oppfordring:
– Jeg skulle ønske folk ville gå
ut av komfortsona og gå på en klassisk
konsert. Du må ikke nødvendigvis ha
noen forkunnskaper – musikken i seg
selv kan gi deg en opplevelse.
Selv gleder hun seg til å opptre rundt
om i verden igjen. Det hadde ikke gått
uten ektemannen.
– Jeg er veldig heldig som har en
veldig flink og snill mann som er
flink med ungene. De periodene
jeg har reist mye er det han som
har hatt den største kontrollen
hjemme. Uten han hadde det ikke
gått, avslutter hun med et smil.
FOTO: Emilie Westli Andersen
Magnhild Korsvik synger de store verkene av Mozart og Händel:
Jeg skulle ønske folk ville gå ut av
komfortsona og gå på en klassisk konsert.
Magnhild Korsvik synger
gjerne Mozart og Händel
i flotte kirkerom og
konsertsaler verden
rundt, men trives også
som sangpedagog i
Ringsakeroperaen. Bli
bedre kjent med Løtens
ukjente operasolist.