Jeg studerer orienteringskartet over
Brattbakken. Her ser jeg flere stier med
gulfarge på siden, noe som indikerer at
det ei skiløype. I albumet hjemme finner
jeg bilder fra barnehageskirenn i Brattbakken.
Alt dette gjør meg nysgjerrig.
Hvor gikk skiløypene før og hvordan var
traseene?
Lysløype ved Jønsrud
Før arbeidet med skianlegget ved Brattbakken
kom i gang var det lysløype ved
Jønsrud. Denne ble innviet med blant
annet Ole Ellefsæter på startstreken
vinteren 1968. Siste rennet i denne
løypa var jubileumsrennet da Nordbygda
IL var 50 år i 1975. Arne Gunnar
Barflo var med og delte ut startnummer.
En ting husker han veldig godt. – Jeg
stod der sammen med Arne Kongstorp.
Så kom Marit Myrmæl og skulle ha
startnummer. «Vil du sende regninga til
Meldal IL?» spurte hun Arne. «Ja, det
er greit det», svarte han. Etterpå spurten
han Arne meg: «åkken var detta?».
Da måtte jeg svare at det var Marit
Myrmæl. «Fy fader så pen a var da», sa
Arne, forteller Barflo lattermildt.
Brattbakken var sentrum
Det var også på slutten av 60-tallet at
arbeidet virkelig kom i gang med å
skape en langrennsarena ved Brattbakken.
Lysløypa fra Jonskvila stod
ferdig i 1973. Jonskvila sier du? Egentlig
ble hytta, som lå på toppen av Brattbakken,
kalt Brattbakkens sportshytte, men
de fleste gikk raskt over til å kalle den
Jonskvila. Navnet fikk den fordi den ble
reist på samme sted som en mann ved
navn Jon døde av kulde etter en tur til
fjells. Jubileumsberetningen til Nordbygda
IL sier at det var kjøpmann E.H.
Henrichsen som bygde hytta. I 1949
ble hytta overdratt til idrettslaget som
en gave.– Heinrichsen skulle gi hytta
20 FEBRUAR
til NIL såfremt stillaset i Brattbakken
ble bygd opp igjen. Da tok Mathias Solli
penger fra egen lomme og bygde opp
et stillas, forteller Barflo. Brattbakken
falt nemlig ned da Bjørn Murud stod i
toppen. Dette skjedde i 1947. Lysløypa
i Brattbakken ble utvidet flere ganger. I
1980 var den 3,4 km og i 1982 var den
4 km. – Lysløypa ble utvidet nordover
til Lysoddvegen og gikk på vegen der,
forteller Arve Smestad. Fra Lysodden
ble det også anlagt ei treningsløype som
gikk gamlevegen over Ålsætra og til
Bårdsætra. På østsiden av Budorvegen
ble selve skistadion anlagt. Det var et
gammelt grustak og ei fin slette å ha en
skistadion på. Det var Olav Høiås som
tegnet og profilerte skitraseene slik at de
skulle passe best mulig til elitens krav.
Høiås var leder for teknisk komité for
langrenn i Norges skiforbund og var
godt kvalifisert til oppgaven. – Det var
10, 5, 3 og 2 km på østsida av vegen.
Starten var nede på den gamle skistadion,
altså Brattbakken skistadion. Ut
fra start gikk man under brua også kom
man inn over brua, forteller Smestad.
– Er det mulig å se skiløypetraseene
fortsatt? – Ja, du kan se dem. I hvert
fall ved Djupdalsvegen, for der er det
jævli bratt ned, sier Smestad. Arbeidet
med traseene ble påbegynt i 1978 og i
1981 var anlegget noenlunde ferdig. Da
var både bruer, rennbygg og salgsbu på
plass. Det kom også toalettbygg i 1982. I
1977 fikk også Jonskvila et påbygg slik at
hytta nå var på nesten 200 kvadratmeter.
I 1996 måtte konkurranseløypene
justeres fordi de hadde noen
bakkekneiker som var for bratte etter
datidens standard. Det ble også laget
skileikanlegg på sørsiden av Jonskvila.
Her var det hoppbakke og akebakke.
Skieliten til Nordbygda
Åpningsrennene i langrenn har også tidligere
år fått stor mediedekning. I 1978
lyktes Nordbygda å få dette rennet til
Løten. Dermed var hele norgeseliten og
en del av svensk elite på plass på Nordbygdarennet
3. desember 1978. Det var
Magnar Storbæk som stod i bresjen for
dette. Thomas Wassberg ble nummer to
og var fast deltaker i Nordbygdarennet i
flere år. I 1979 var det Oddvar Brå som
vant. Tilskuertallet var på 5000! Det fikk
status som åpningsrenn i bare to-tre år,
men Nordbygdarennet ble en tradisjon.
Her var det en halv gris i premie til beste
dame og herre. Det er flere kjente navn
som har vunnet Nordbygdarennet, blant
annet Ragnhild Bratberg og Pål Gunnar
Mikkelsplass. Noen år var også snømangel
en utfordring. I 1983 ble løpet flyttet
til Brekken, men der var det så kaldt at
løypene måtte forkortes. Hele arrangørstaben
fra Nordbygda dro til Brekken.
Så ble det snakk om avlysning på grunn
av kulda, men da kom Thomas Wassberg
og sa «Driver vi inte vinteridrott?».
Da ble det skirenn i -18 og Brit Pettersen
og Ove Aunli vant.
Sæterløpet
En viktig del av Nordbygdas skihistorie
er Sæterløpet. Dette ble arrangert fra
1967 til 2003. – Til å begynne med var
det tråkka opp løyper. Da Sæterløpet
begynte var det nok kjørt med skuter.
Jeg var med i arrangementskomiteen i
mange år og en gang var det et kolossalt
snøvær. Da dro skuteren i vegen og vi
starta løperne, forteller Barflo.
– Dere starta rennet uten å vite om
løypa var ferdig? – Ja, hehe. Det gikk
da bra, ler Barflo.– Sæterløpet gikk fra
Jønsrud skole og den vestre skitraseen
nordover, over der caravanplassen er
i dag, over Klekkefjellet, til Savalsætra
og ned igjen innpå løypa ved Opphus
og tilbake skola. Det var cirka 24 km.
Kortløypa starta på Budor og gikk ned til
skolen, forteller Smestad, som selv gikk
det første Sæterløpet som juniorløper
med start fra Budor. På det meste var
det over 500 deltakere og på det laveste
rett under 100. Deltakerrekorden ble
satt i 1981 med 527 på startstreken.
Sæterløpet ble nedlagt i 2003. Borseterrennet
gikk også delvis i Sæterløptraseen.
Dette løpet fikk en kort karriere, fra
1972 til 1975. – Det starta på Jønsrud
og gikk helt til Børstad i Hamar. Det var
over fire mil. Grunnen til at det var over
så fort var at det var så lite snø at man
kom ikke helt fram til Hamar. Etter at
Sæterrennet ble nedlagt ble Budorrennet
startet opp. Dette skjedde i 2008.
Løtenløyper A/L
I 1981 tok skigruppa initiativ til å starte
med løypepreparering. Nordbygda IL,
Budor turisthytte og kommunen bidro
med penger, og turistforeninga la sin
velbrukte snøskuter i potten. Den nye
løypemaskina kosta 130 000 kroner og
formålet var å heve standarden på de
150 kilometerne med skiløyper i kommunen.
Løtenløyper er fortsatt i drift
og er et spleiselag mellom skiklubben,
HHT Løten krets, Løten kommune og
Løiten Almenning.
Andre historiske løyper
Tidligere kunne man gå på ski helt fra
Veenskrysset, samt fra Slettmoen, og
opp til fjellet. Også til Nordhue har
det gått skiløype. – Løypa begynte der
parkeringa er på Støregarden nå. Den
ble oppkjørt med skuter innimellom.
Jeg gikk opp det bratteste og ned igjen
på nordsida, for der var det ikke så bratt,
forteller han. Skiløyper var det også fra
Vestgård og nordover mot fjellet, rundt
Svartbekken, Lille-Tomter og Greften.
Ny skistadion og ny klubb
Jonskvila brant i 2003 og det ble ble
bestemt at skihytta skulle flyttes, dog
ikke uten diskusjon. – Det var mer snøsikkert
lenger opp og nede ved Jonskvila
var det delt i to, med skistadion nede
i bakken og hytta på toppen, forteller
Barflo. I 2004 ble det lagt ned en betydelig
dugnadsinnsats for å bygge nytt
klubbhus. Før jul var en lysløypetrase
på 2,5 kilometer klar til bruk og hytta
kunne innvies i januar 2005.
Nordbygda/Løten ski ble stiftet i 2007
da Nordbygda og Løten sine skigrupper
slo seg sammen og driver nå sin
skiaktivitet fra Budor skistadion
Gryllingsætra.
LØYPEKART: Her har jeg forsøkt å
tegne opp konkurranseløypene øst
for Budorvegen, lysløypa ved Jonskvila,
hoppbakken midt i mellom
og streken som går gjennom hele
bildet er Sæterløptraseen nordover.
ILLUSTRASJON: Emilie Westli
Andersen
Et historisk tilbakeblikk på gamle skiløyper i Nordbygda,
samt tips til hvor du kan gå om du vil følge disse skisporene
Budor byr på milevis med
trikkeskinner og på Budor
skistadion Gryllingsætra
har vi et flott konkurranseanlegg.
Men hvordan
var det før? Bli med meg
inn i de gamle og glemte
skisporene.
BRATTBAKKEN: I 2000 var det
Brattbakken som var skistadion i Løten.
Her legger artikkelforfatteren, i
rød dress, ut på barnehageskirennet
i lysløypa i Brattbakken. FOTO:
Privat
NORDBYGDARENNET: Thomas Wassberg ble nummer to, Tore Gullen vant.
FOTO: Fra Nordbygda IL 1925-2000, gjengitt med tillatelse av Ottar Evensen.
Emilie Westli Andersen
emilie@mittloten.no/954 70 299
GRYLLINGSÆTRA: Skistadion slik
vi kjenner den i dag. Bildet er fra VM
i skiorientering i 2015. FOTO: Emilie
Westli Andersen